Hyperpigmentering: Årsaker, behandlinger og hvordan du får en jevnere hudtone

Hyperpigmentering er en svært vanlig hudtilstand som verken er smittsom eller forårsaket av infeksjon, men som likevel kan oppleves som estetisk plagsom og påvirke livskvaliteten. Dette skyldes at pigmentflekkene ofte er godt synlige og kan være vanskelige å bli kvitt. I denne artikkelen ønsker vi å se nærmere på fenomenet hyperpigmentering, utforske de ulike årsakene og forklare hvilke gode vaner du kan innarbeide i hverdagen for å redusere mørke flekker.

Hva er hudhyperpigmentering?

Hyperpigmentering kjennetegnes av mørke flekker på områder av kroppen som jevnlig utsettes for sol. Solen er faktisk den viktigste årsaken til hyperpigmentering, ofte i kombinasjon med andre individuelle faktorer.

Disse pigmentflekkene oppstår på grunn av økt aktivitet av melanin, det biologiske pigmentet som gir huden farge.

Det finnes flere typer hyperpigmentering:

• Kloasma viser seg som hyperpigmenterte områder i ansiktet, særlig på pannen, kinnene, rundt nesen, overleppen og haken. Denne typen hyperpigmentering rammer hovedsakelig kvinner mellom 20 og 45 år som er utsatt for store mengder hormoner, enten under graviditet, ved bruk av hormonell prevensjon eller annen hormonbehandling.
• Lentigo er mer utbredt og forekommer på alle solutsatte områder – ikke bare i ansiktet, men også på halsen, utringningen, hendene, underarmene, skuldrene og ryggen. Denne typen hyperpigmentering rammer både menn og kvinner fra rundt 45-årsalderen. Lentigo er sterkt knyttet til hudaldring; personer med lentigo har ofte også rynker og mindre fast hud.
• Postinflammatorisk hyperpigmentering oppstår etter en hudskade eller betennelse. Årsakene kan variere mye: akne, eksem, psoriasis, sår, brannskader, kjemisk peeling, laserbehandling og mer.

Hyperpigmentering er svært vanlig. Den rammer én av tre kvinner som bruker hormonell prevensjon, og 90 % av kvinner over 50 år(1).

Personer med mørk eller medium hudtone har større risiko for å utvikle hyperpigmentering. Dette skyldes at huden deres naturlig inneholder mer melanin. Pigmenteringen kan være ujevn allerede fra barndommen, og sol, hormoner, alder og enhver form for hudbetennelse kan utløse nye mørke flekker.

Hva er melasma eller svangerskapsmaske?

Melasma også kalt chloasma, kloasme eller svangerskapsmaske er en spesiell form for hyperpigmentering. Melasma oppstår under graviditeten, hvor en får mørke flekker i ansiktet eller kroppen, vanligvis fra rundt fjerde måned. Det anslås at hele 90 % av gravide kvinner utvikler melasma(2). For å forebygge dette anbefales det at gravide bruker maksimal solbeskyttelse gjennom hele svangerskapet.

Disse hyperpigmenterte flekkene kan dukke opp i ansiktet, men også på halsen og magen. På magen omtales de ofte som linea nigra. Føflekker har også en tendens til å bli mørkere under graviditet, uten at dette er grunn til bekymring.

Pigmentflekkene blekner som regel gradvis etter fødselen, men hos noen kan de vedvare og oppleves som et estetisk problem. Det finnes målrettede dermokosmetiske produkter som kan brukes for å forebygge eller redusere brune flekker både under graviditet og amming – det viktigste er å lese etikettene nøye og velge produkter som er trygge i denne perioden.

Hvilke deler av kroppen får hyperpigmentering?

Hyperpigmentering kan gi mørks flekker på mange ulike steder på kroppen. De vanligste områdene er 

• Ansiktet – særlig panne, kinn, rundt nesen, leppene, haken og øyepartiet
• Halsen
• Utringningen
• Hendene
• Magen hos gravide
• Underarmene
• Skuldrene
• Ryggen 

Kort sagt rammer hyperpigmentering alle områder som utsettes for sol. Å bruke solkrem med høy beskyttelse er derfor en av de mest effektive måtene å forebygge mørke flekker på.

Hva forårsaker hyperpigmentering?

Det finnes flere årsaker til hyperpigmentering.

Solen er den viktigste risikofaktoren. UV-stråling stimulerer produksjonen av melanin, noe som gir brunfarge, men som også kan føre til pigmentflekker. Man trenger ikke engang å ha vært solbrent – gjentatt soleksponering uten beskyttelse er nok til at flekker kan oppstå.

Kvinnelige hormoner øker aktiviteten i melanocyttene. Når hormoner kombineres med sol, kan det lett dannes pigmentflekker. Derfor er hormonell prevensjon, graviditet og hormonbehandling vanlige utløsende faktorer.

Hudaldring er også en viktig årsak. Det er en tydelig sammenheng mellom tidlig aldring av huden og soleksponering, noe som gjør fotoaldring til en sentral faktor.

Hudbetennelser av alle typer – som akne, eksem, psoriasis, sår, laserbehandling eller kjemisk peeling – kan etterlate arr eller mørke merker. For å unngå dette er det viktig å behandle betennelser, beskytte skadet hud mot solen og unngå å plukke på lesjoner.

Andre mulige årsaker inkluderer enkelte medisiner, kroniske sykdommer, vitaminmangel, forurensning og blått lys fra skjermer.

 Har du mørke flekker, rynker og tap av fasthet?

Har du mørke flekker, rynker og en følelse av at huden har mistet fasthet? Få en hudanalyse og finn hudpleierutinen som passer best for dine behov. Ta testen.

Hvordan fjerne mørke flekker?

Hyperpigmentering forsvinner sjelden av seg selv. Tvert imot har pigmentflekker en tendens til å bli flere og mer permanente over tid. Heldigvis finnes det flere behandlingsmuligheter.

Det første man kan prøve, er en krem mot pigmentflekker. Disse fås uten resept og er utviklet for å korrigere hyperpigmentering, jevne ut hudtonen og beskytte huden – spesielt mot solens skadelige effekter.

Dermatologer kan også foreskrive medisinske behandlinger, vanligvis med hydrokinon, som regnes som gullstandarden innen depigmentering.

I tillegg finnes det behandlinger som utføres hos hudlege, som laserbehandling, kjemisk peeling og kryoterapi.

En hudlege er en spesialist på hud, hår og negler. De kan bekrefte diagnosen hyperpigmentering, foreskrive behandlinger og utføre prosedyrer. De følger også opp hudtilstander og føflekker over tid.

Hyperpigmentering i hverdagen

I tillegg til behandlinger finnes det flere gode vaner som kan hjelpe personer med hyperpigmentering i det daglige.

For å unngå at mørke flekker oppstår eller forverres, er det viktig å bruke solkrem med høy beskyttelse hver dag. Et kosthold og hudpleieprodukter rike på vitaminer – særlig vitamin C og E, som er kraftige antioksidanter – kan også bidra til å beskytte huden. Mange velger dessuten å skjule pigmentflekker med høykvalitets, ikke-komedogen sminke som er utviklet for sensitiv hud.

I tillegg kan enkelte naturlige metoder brukes for å håndtere hyperpigmentering, men det er viktig å være klar over at eteriske oljer ikke bør brukes under graviditet eller amming.

(1) Brenner M, Hearing VJ. Modifying skin pigmentation – approaches through intrinsic biochemistry and exogenous agents. Drug Discov Today Dis Mech. 2008 (2) Tyler KH. Physiological skin changes during pregnancy. Clin Obstet Gynecol. 2015