Kløe i huden (hudpruritus): Årsaker og effektive behandlingsmetoder

Hva er pruritus?

Pruritus er det vitenskapelige begrepet leger bruker for å beskrive kløe. Definisjonen er ganske enkel: det er den ubehagelige følelsen som skaper et behov for å klø. Kløe er en universell, fysiologisk og ofte ubevisst refleks. Når kløingen blir for intens og plagsom i hverdagen, tyder det på at noe ikke er som det skal. Denne informasjonen om pruritus er skrevet av helsepersonell og er ment å hjelpe personer som opplever kløende hud eller kløe i hodebunnen. Målet er å gi bedre forståelse og legge til rette for best mulig håndtering av kløen.

Hva forårsaker kløe?

Kløe i huden er svært vanlig og rammer mellom 13 og 30 % av befolkningen(1). Alle kan oppleve pruritus: babyer, barn, voksne, eldre, menn, kvinner og gravide eller ammende. Kløen kan være lokalisert til ett eller flere områder, eller den kan være generalisert og omfatte hele kroppen.

Pruritus beskriver en vanlig, men kompleks form for kløe som kan ha mange ulike årsaker. Mange tror at kløe kun skyldes frigjøring av histamin, men i virkeligheten involverer pruritus en rekke strukturer, nervefibre og biologiske molekyler som cytokiner og nevrotransmittere. Det finnes derfor ikke én type pruritus, men mange.

Å svare på spørsmålet «Hvorfor klør vi?» er ofte vanskelig, fordi årsakene varierer mye fra person til person.

Kløe som skyldes hudsykdommer er de mest kjente og lettest å forstå, fordi de ledsages av synlige hudforandringer som flekker eller utslett. Det er nettopp disse hudlesjonene som utløser kløen. Blant de vanligste hudsykdommene som gir kløe, finner vi eksem, psoriasis, seboreisk eksem, skabb, vannkopper, insekt- og plantebitt, solbrenthet og mer.

Kløe over hele kroppen kan også skyldes årsaker som ikke er relatert til huden, og da blir bildet mer komplisert. I slike tilfeller finnes det ingen hudforandringer som kan forklare kløen. Dette kalles pruritus sine materia – kløe uten synlige hudlesjoner. Årsakene kan være mange: nyre- eller leversykdom, hormonforstyrrelser, kreft, medisiner, graviditet, nevrologiske sykdommer eller psykiske lidelser.

Høy alder er også en årsak til kløe. Mange eldre, både hjemmeboende og på institusjon, rammes av såkalt senil pruritus. Deres ubehag må tas på alvor – både familie og helsepersonell bør være oppmerksomme på deres behov.

Kreftbehandlinger er en annen mulig årsak. Kløe relatert til slike behandlinger kan være intens og ramme både hud og hodebunn. Den kan oppstå ved alle typer behandling: cellegift, strålebehandling, målrettet behandling og immunterapi.

I tillegg kan miljøfaktorer forverre kløe: hardt vann, klima, svette, friksjon, bruk av feil hudpleieprodukter, stress og mer.

Hvordan oppdager man pruritus?

Ved vedvarende kløe i hud eller hodebunn anbefales det å oppsøke lege for å finne årsaken. Fastleger og hudleger undersøker huden grundig for å se etter lesjoner som kan forklare kløen eller som skyldes kloring. De stiller detaljerte spørsmål for å identifisere faktorer som kan bidra til plagene. I noen tilfeller bestilles det blodprøver eller andre undersøkelser for å avdekke årsaken.

Den psykiske og sosiale belastningen av pruritus må også tas på alvor. Kløe kan føre til angst, søvnløshet og depresjon. Kløe i ansiktet kan gi synlige merker og påvirke selvbildet. Mange synes det er flaut å klø seg offentlig, og holder derfor igjen – for så å klø kraftig når de er alene. Dette kan føre til sosial tilbaketrekning.

Hvordan behandles kløe og pruritus?

Når årsaken til kløen er identifisert, kan man tilby behandling som lindrer og roer huden. Å kurere pruritus helt kan være vanskelig, særlig når den skyldes en kronisk sykdom. Men det er fullt mulig å redusere kløen og få en bedre hverdag.

Mange som selvmedisinerer, tyr til antihistaminer. Disse kan hjelpe i enkelte tilfeller, men er langt fra alltid effektive. Det er derfor best å oppsøke lege for å få riktig og individuelt tilpasset behandling.

Behandling av pruritus som skyldes hudsykdommer er ofte relativt enkel – man behandler selve hudsykdommen. For eksempel behandles eksem med kortisonkremer og mykgjørende produkter.

Behandling av pruritus som skyldes andre sykdommer, er mer kompleks og avhenger av den underliggende årsaken. Ved kløe som følge av leversykdommen kolestase kan spesifikke medisiner bedre leverfunksjonen og dermed redusere kløen.

Samtidig bør personer med pruritus tilpasse hudpleien sin. Korte, lunkne dusjer med en mild, parfymefri vask eller beroligende renseolje – anbefales. Håret bør vaskes med sjampo som inneholder kløedempende ingredienser. Både hud og hår bør tørkes skånsomt. Å påføre en kløedempende krem med fuktgivende og beroligende egenskaper én eller flere ganger daglig er også anbefalt. Kremen kan med fordel oppbevares kjølig for ekstra lindring, eller stå på nattbordet for rask hjelp ved nattlig kløe.

I tillegg kan stressreduserende tiltak som meditasjon, yoga eller pusteøvelser være til hjelp.

(1) The epidemiology of itch: Adding to the Burden of Skin Morbidity. F. Dalgard, E. Weisshaar. Acta Derm Venerol 2009; 89:339–350