Årsakene bak hårtap

Hvordan ser hårets vekstsyklus ut?

For å forstå prosessen, er det viktig å ha hårvekstprosessen i bakhodet. Hårets utvikling er syklisk og kjennetegnes av tre faser: vekst, regresjon og røyting:

• Den anagene fasen: hårets vekstfase. I løpet av denne fasen formerer cellene i hårroten seg. Det er i denne fasen at håret, også kalt hårskaftet, produseres av hårsekken. Denne fasen, hvor håret vokser en centimeter per måned, varer i gjennomsnitt fra 2 til 6 år
• Katagen fase: overgangsfasen der hårsekken blir inaktiv. Cellene slutter å formere seg, og håret slutter å vokse. Denne fasen varer i ca. 2 til 3 uker.
• Telogen fase: røytefasen. Denne fasen er ikke umiddelbar; den varer i omtrent 2 til 3 måneder. "Dødt" hår faller etter hvert ut, og skyves ut av håret i den anagene fasen i neste syklus, og så videre. Under normale forhold følger hver hårsekk sin egen syklus, slik at fasene i hårsyklusen ikke inntreffer samtidig i hele hodebunnen. I en frisk hodebunn med ca. 100 000 hårstrå befinner 86 % av hårsekkene seg i den anagene fasen*. Det er derfor normalt å miste 50 til 100 hårstrå per dag, noe som tilsvarer normal hårfornyelse. Vanligvis er denne røytingen umerkelig, og vi legger ikke nødvendigvis merke til den i dagliglivet.

Hvorfor faller håret av?

Når hårets livssyklus forstyrres eller til og med stoppes på grunn av ulike faktorer, kan det daglige hårtapet øke og noen ganger komme opp i 300 hårstrå per dag. På dette tidspunktet blir det merkbart, og du begynner å finne hår på putevaret, på klærne dine, på gulvet...
Visse faktorer kan fremskynde hårsyklusen. Syklusene kommer etter hverandre mye raskere enn normalt, og follikkelen blir til slutt utmattet. Håret har ikke lenger tid til å vokse ordentlig, det blir tynnere og tynnere, og forsvinner deretter permanent.

Hårtap hos kvinner: hormonelle årsaker er vanlige

Det er ikke alltid lett å finne den nøyaktige årsaken til hårtap, spesielt ikke når det er forbigående. Hormonelle variasjoner er imidlertid blant de første elementene spesialistene ser nærmere på. Forskere har faktisk observert og anerkjent at hormoner har en mer eller mindre betydelig grad av involvering i de forskjellige typene av hårtap: akutt telogen effluvium (reaktivt hårtap), kronisk telogen effluvium (kronisk hårtap), androgenetisk alopecia og hårtap i forbindelse med overgangsalderen.
De fleste som oppsøker en spesialist for hårtap, er kvinner. Hos kvinner er hårtap på grunn av hormonelle variasjoner ganske vanlig:

• Det er ikke uvanlig å observere en sammenheng mellom p-piller og hårtap. Dette skyldes sammensetningen og doseringen av hormoner, som kan variere fra p-pille til p-pille. For eksempel har gestagener alene androgene effekter på håret som kan forårsake diffust, reaktivt hårtap. Mens gestagener assosiert med østrogener kan ha en positiv effekt på hårkvaliteten. En annen vanlig årsak til hårtap hos kvinner under 30 år er polycystisk ovariesyndrom (PCOS: en hormonell lidelse som forårsaker overdreven produksjon av androgene hormoner og som kan føre til fertilitetsproblemer). Hormonell ubalanse i forbindelse med denne patologien er ofte ansvarlig for alopecia.
• Hormonelle endringer som observeres i perioden etter fødsel eller postpartum, forårsaker ofte reaktivt hårtap. Årsaken er det kraftige fallet i østrogenhormonnivået etter fødselen. Spesialister anslår at en tredjedel, eller til og med halvparten, av alle kvinner rammes av hårtap etter fødsel**.
• Skjoldbruskkjertelsykdommer nevnes ofte som en av årsakene til alopecia, spesielt kronisk telogen effluvium (den vitenskapelige betegnelsen på kronisk hårtap, dvs. varierende progressivt hårtap som varer i mer enn 6 måneder). Denne typen hårtap kan skyldes de samme årsakene hos menn.
• Androgenetisk alopecia har også en hormonell årsak, som involverer androgenreseptorene ved hårroten. Dette er den viktigste årsaken til hårtap hos menn. Denne typen kronisk, lokalisert hårtap (hårtap som er progressivt og setter inn over flere år) oppstår vanligvis mellom 30 og 40 års alder. 70–80 % av menn rammes i løpet av livet, sammenlignet med 29–42 % av kvinner***. I mange tilfeller ser man at alopecia er arvelig. Og denne typen alopecia har de samme årsakene hos kvinner.
• Hormonelle endringer etter overgangsalderen kan også være årsaken til alopecia. Hårtap i forbindelse med overgangsalderen kan utløse eller forverre alopecia som allerede finnes hos noen kvinner.

Årsaken til alopecia er ikke alltid hormonell...

Hårtap hos yngre kvinner kan ha andre årsaker, ikke bare de såkalte hormonelle.

• Stressrelatert hårtap induserer en spesiell fysiologisk mekanisme: I hodebunnen frigjør celler som utsettes for akutt eller alvorlig stress, nevrotransmittere som utløser en akutt inflammatorisk kaskade. Dette hemmer den normale hårsyklusen: Håret går da inn i telogenfasen for tidlig, noe som forårsaker plutselig og alvorlig hårtap 2 til 3 måneder etter den utløsende faktoren. Dette er reaktivt hårtap eller akutt telogen effluvium.
• Det finnes en sammenheng mellom tretthet og hårtap. Fysisk og psykisk tretthet kan være involvert i flere typer hårtap:

- enten reaktivt, etter midlertidig, men intens utmattelse.

- eller kronisk, for eksempel på grunn av anemi forårsaket av jernmangel. I likhet med tretthet, kan hårtap relatert til ernæringsmangel forårsake varierende hårtap over mer enn 6 måneder.

• Noen mennesker opplever hårtap ved sesongskifte, hovedsakelig om høsten. Dette fenomenet kan ha sammenheng med solens innvirkning på produksjonen av hormoner som påvirker hårets livssyklus positivt om sommeren. Denne positive påvirkningen forsvinner med høstens kortere og mindre solfylte dager, noe som fører til reaktivt hårtap. Det er svært midlertidig og varer i maksimalt 4 til 6 uker.
• Traksjonsalopesi er mekanisk forårsaket hårtap. Det er en lokalisert form for alopecia som resulterer i gradvis tap av hår i frontområdet og ved tinningene. Det er forårsaket av hårstyling som er traumatisk for hårroten (hårknuter, stramme hestehaler, fletter, tunge fletter, parykker, extensions, glatting). Hvis man ikke raskt slutter med dette, kan hårsekkene ødelegges uopprettelig, slik at alopesien blir arret og irreversibel. En progressiv tilbaketrekning av hårfestet observeres. Traksjonsalopesi er vanlig hos kvinner, særlig afrikanske kvinner. Det kan påvirke opptil 30 % av dem****.
• Hårtap relatert til skallede områder er en type alopecia som forekommer i flekker av varierende størrelse, og som noen ganger til og med kan påvirke hele hodebunnen. Årsaken til denne typen hårtap er en autoimmun sykdom som ofte utløses av intens stress, hormonelle endringer eller virusinfeksjoner. Hårsekkene blir plutselig betraktet som fremmedlegemer av immunforsvaret, som bestemmer seg for å fjerne dem. Hårsekkene ødelegges ikke fullstendig, så håret kan vokse ut igjen, men dette kan ta flere år.
• Ringorm er en annen form for alopecia som forekommer i flekker. I dette tilfellet er årsaken til alopecia infeksiøs: en mikroskopisk sopp som infiserer hårsekkene og forårsaker hårtap. Det er vanligst hos barn og personer med svekket immunforsvar, og kan være svært smittsomt. Det behandles med medisiner som dreper soppen (soppdrepende midler), og håret vokser normalt ut igjen når det er leget.
• Syfilis, en seksuelt overførbar infeksjon, kan forårsake hårtap i flekker eller diffust hårtap, eller begge deler. Syfilis kan forårsake alopecia i sekundær form, som vanligvis rammer ryggen og toppen av hodet. Hårtap kan være ledsaget av generell rødhet på kroppen uten kløe. Antibiotikabehandling kan raskt behandle denne infeksjonen, noe som gjør at håret vokser normalt igjen.
• Arrdannende alopecia er en form for lokalisert alopecia som kjennetegnes av et område med glatt, arret hud der det ikke vokser ut hår igjen. Hårsekkene er fullstendig ødelagt og erstattet av fibrøst vev. Det er forårsaket av traumer, brannskader, strålebehandling mot hodebunnen eller betennelse i hodebunnen.
• Begrepet medikamentrelatert alopecia beskriver en type hårtap som er en reaksjon på bruk av visse behandlinger. De viktigste legemiddelgruppene man bør være på vakt mot, er antikoagulantia, antidepressiva, antikonvulsiva, antihypertensiva, visse betennelsesdempende legemidler, behandling av skjoldbruskkjertelen, betablokkere, visse kolesterolsenkende legemidler, litiumholdige legemidler og retinoider.
  Kreftbehandling med cellegift eller strålebehandling av hode og nakke kan også føre til en bestemt type alvorlig hårtap som kalles anagen effluvium.

Covid-19 er en ny faktor som er ansvarlig for reaktivt hårtap (eller akutt telogent effluvium). Hårtap som observeres etter COVID-19 er relatert til betennelsestilstanden forårsaket av denne virusinfeksjonen. Episoder med høy feber som følger med hårtapet, har også blitt satt i sammenheng med dette. Derfor bør man undersøke om personer med reaktivt hårtap har vært utsatt for covid-19. I den uvanlige konteksten av en pandemi kan stress og angst være faktorer som forsterker konsekvensene av sykdommen og forverrer håravfallet.

Når det er grunn til bekymring angående hårtap

Hårtap kan ramme alle i alle aldre. Det kan være ganske midlertidig og vare bare noen måneder før håret går tilbake til sin normale tilstand.
Når hårtapet er langvarig (mer enn 6 måneder) og ledsages av en progressiv reduksjon i tetthet eller symptomer som kløe, smerte eller rødhet, er det best å oppsøke lege. Dette vil bidra til å finne årsaken og behandle den hvis mulig.
* Kilde: Olsen, 1994; Shapiro, 1996
**Kilde: Grover og Khurana, 2013
*** Kilde: Blume-Peytavi m.fl., 2011; Wang m.fl., 2010)
**** Kilde: Billero m.fl. 2018